{"id":1074,"date":"2022-12-07T01:18:00","date_gmt":"2022-12-07T01:18:00","guid":{"rendered":"https:\/\/beder.fo\/?p=1074"},"modified":"2025-11-05T01:22:43","modified_gmt":"2025-11-05T01:22:43","slug":"gevid-ungum-vid-skerdum-forleika-ein-moguleika","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/2022\/12\/07\/gevid-ungum-vid-skerdum-forleika-ein-moguleika\/","title":{"rendered":"Gevi\u00f0 ungum vi\u00f0 skerdum f\u00f8rleika ein m\u00f8guleika!"},"content":{"rendered":"\t\t<div data-elementor-type=\"wp-post\" data-elementor-id=\"1074\" class=\"elementor elementor-1074\">\n\t\t\t\t\t\t<section class=\"elementor-section elementor-top-section elementor-element elementor-element-d41f234 elementor-section-boxed elementor-section-height-default elementor-section-height-default\" data-id=\"d41f234\" data-element_type=\"section\" data-e-type=\"section\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-container elementor-column-gap-default\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-column elementor-col-100 elementor-top-column elementor-element elementor-element-af72823\" data-id=\"af72823\" data-element_type=\"column\" data-e-type=\"column\">\n\t\t\t<div class=\"elementor-widget-wrap elementor-element-populated\">\n\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-21b8a56 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"21b8a56\" data-element_type=\"widget\" data-e-type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p>\u00a0\u201c\u00datb\u00fagving er ein \u00edl\u00f8ga\u201d ver\u00f0ur ofta tiki\u00f0 til, b\u00e6\u00f0i hj\u00e1 landinum og hj\u00e1 t\u00ed, sum tekur hana. Tann, i\u00f0 nemur s\u00e6r \u00fatb\u00fagving, v\u00e6ntast vi\u00f0 henni at v\u00ed\u00f0ka um s\u00edtt f\u00edggjarliga r\u00e1sar\u00fam. T\u00f3 er hettar ikki galdandi, um f\u00f3lk vi\u00f0 skerdum f\u00f8rleika, fara undir \u00fatb\u00fagving. Hettar hevur undanfarna samgonga syrgt fyri, vi\u00f0 teirra framdu broytingum \u00ed skipanini vi\u00f0 tillaga\u00f0um starvi.<\/p><p>Hagt\u00f8l \u00far Danmark v\u00edsa, at lesandi sum av fysiskum \u00e1vum hava skerdan lestrarf\u00f8rleika samanlagt br\u00faka 8 m\u00e1na\u00f0ir yvir t\u00ed\u00f0, at koma upp \u00e1 kandidat st\u00f8\u00f0i. Fyri lesandi vi\u00f0 skerdum lestrarf\u00f8rleika orsaka av onkrum psykiskum, tekur ta\u00f0 17 m\u00e1na\u00f0ir yvir t\u00ed\u00f0. Lesandi uttan sl\u00edkar avbj\u00f3\u00f0ingar fullf\u00f8ra s\u00edn bachelor \u00e1lei\u00f0 tveir m\u00e1na\u00f0ir yvir t\u00ed\u00f0.<\/p><p>At vera lesandi er eitt fullt\u00ed\u00f0arstarv, og t\u00ed er avmarka\u00f0 hvussu n\u00f3gv ta\u00f0 ber til at tjena vi\u00f0 s\u00ed\u00f0una av. T\u00ed uppliva \u00f8ll lesandi ein innt\u00f8kumiss, t\u00e1 tey fara \u00e1 sk\u00falabonk, heldur enn at arbei\u00f0a. Men fyri tey, sum hava skerdan lestrarf\u00f8rleika, er talan um ein n\u00f3gv st\u00f8rri l\u00f8narmiss, t\u00ed t\u00ed\u00f0in \u00e1 sk\u00falabonkinum er so dr\u00fagv.<\/p><p>Um vit rokna vi\u00f0 einari mi\u00f0alinnt\u00f8ku \u00e1 337.000 kr\u00f3nur, so er l\u00f8narmissurin fyri at taka ein bachelor og ein kandidat 1,69 mi\u00f3. kr\u00f3nur fyri ein vanligan lesandi. Fyri tey, sum hava skerdan lestrarf\u00f8rleika orsaka av fysiskum trupulleikum, er talan um 1,75 mi\u00f3. kr\u00f3nur, me\u00f0an ta\u00f0 fyri ein lesandi vi\u00f0 s\u00e1larligum avbj\u00f3\u00f0ingum er ein l\u00f8narmissur \u00e1 2,17 mi\u00f3. kr\u00f3nur.<\/p><p>Harafturat v\u00edsa kanningar eisini, at sannl\u00edkindini fyri, at t\u00fa hevur tiki\u00f0 t\u00e6r lestrarl\u00e1n er n\u00f3gv h\u00e6gri fyri lesandi vi\u00f0 skerdum lestrarf\u00f8rleika, og l\u00e1nsupph\u00e6ddin er eisini munandi h\u00e6gri enn hj\u00e1 \u00f8\u00f0rum lesandi. Hetta tyngir teirra f\u00edggjarst\u00f8\u00f0u enn meira.<\/p><p>T\u00e1 hesi so koma \u00e1 arbei\u00f0smarkna\u00f0in, so eru tey eisini meira avmarka\u00f0i \u00ed mun til hv\u00f8rji st\u00f8rv tey kunnu \u00e1taka s\u00e6r. Hvat l\u00f8narlag vi\u00f0v\u00edkir, eru hesi heldur ikki javnsett \u00f8\u00f0rum, t\u00ed skipanin vi\u00f0 tillaga\u00f0um starvi er so miki\u00f0 n\u00f3gv skerd.<\/p><p>Vi\u00f0 skipanini, koma tey at liggja \u00e1 \u00e1lei\u00f0 sama l\u00f8nar\u00fatgjaldi \u00f8ll \u00e1rini \u00e1 arbei\u00f0smarkna\u00f0inum, orsaka av t\u00ed l\u00e1ga \u00fatgjaldsloftinum, me\u00f0an onnur fara upp \u00ed l\u00f8n \u00e1rliga. Fyri eitt starvsf\u00f3lk hj\u00e1 B\u00faskapar og L\u00f8gfr\u00f8\u00f0ingafelagnum, sum er millum tey best l\u00f8ntu fakfel\u00f8gini, er talan um eitt \u00fatgjald \u00e1 30.373 kr\u00f3nur um m\u00e1na\u00f0in fyrsta \u00e1ri\u00f0, um vi\u00f0komandi arbei\u00f0ir h\u00e1lvan br\u00f8k, og aftan\u00e1 at vi\u00f0komandi er komin heilt upp \u00e1 l\u00f8narstiganum, er talan um 34.393. kr\u00f3nur um m\u00e1na\u00f0in. L\u00f8nin \u00e1 hesum stignum er t\u00e1 47.444 kr\u00f3nur hj\u00e1 einum, sum ikki er \u00ed tillaga\u00f0um starvi, og l\u00f8narmunurin her er sostatt 13.000 kr\u00f3nur m\u00e1na\u00f0arliga.<\/p><p>Men t\u00fa hugsar helst, at hetta er ein g\u00f3\u00f0 l\u00f8n. Ta\u00f0 er ta\u00f0 kanska, samanbori\u00f0 vi\u00f0 a\u00f0rar l\u00f8nir, men her er vert at vi\u00f0merkja, at f\u00f3lk \u00ed hesari st\u00f8\u00f0uni hava eina r\u00fagvu av meir\u00fatrei\u00f0slum, sum kemur fr\u00e1 teirra sj\u00faku ella breki. \u00c1\u00f0urnevndi l\u00f8narmissur ger eisini, at tey s\u00edn fyrsta arbei\u00f0sdag eru millum 1,75 og 2,17 milli\u00f3nir aftur\u00far, samanbori\u00f0 vi\u00f0 ein, sum ikki velur at \u00fatb\u00fagva seg. Tey skulu t\u00ed arbei\u00f0a millum 23 og 29 \u00e1r, \u00e1\u00f0renn \u00fatb\u00fagvingin gevur eitt f\u00edggjarligt avkast. Um h\u00e6dd ver\u00f0ur tikin fyri l\u00f8narh\u00e6kkingum og lestrarskuld, er talan um enn fleiri \u00e1r. Harafturat eru hesi f\u00f3lkini meira \u00fatsett fyri at bl\u00edva fyrit\u00ed\u00f0arpensjonistar, t\u00ed tey eru styttri \u00e1 arbei\u00f0smarkna\u00f0inum, og t\u00e1 tey enda \u00ed t\u00ed skipanini, er st\u00f8\u00f0an enn verri. Eisini skal sigast, at nevnda d\u00f8mi er \u00far einum av teimum best l\u00f8ntu fakfel\u00f8gunum, og t\u00ed vil upph\u00e6ddin vera enn l\u00e6gri hj\u00e1 f\u00f3lki \u00ed \u00f8\u00f0rum s\u00e1ttm\u00e1lum.<\/p><p>Hj\u00e1 teimum flestu, sum eru \u00ed skipanini vi\u00f0 tillaga\u00f0um starvi, er st\u00f8\u00f0an tann, at hesi hava havt eitt arbei\u00f0sl\u00edv \u00e1\u00f0renn tey hava mist s\u00ednar f\u00f8rleikar. Men fyri ein ungan pers\u00f3n, sum hevur hesar avbj\u00f3\u00f0ingar, \u00e1\u00f0renn vi\u00f0komandi fer at lesa, er hetta ein st\u00f3rur trupulleiki. Ta\u00f0 er torf\u00f8rt at taka l\u00e1n, t\u00e1 t\u00fa ert \u00ed einari sl\u00edkari skipan, men t\u00e1 i\u00f0 skipanin so heldur ikki gevur r\u00e6tt til somu l\u00f8n sum hj\u00e1 \u00f8\u00f0rum, ver\u00f0ur ta\u00f0 enn verri at f\u00e1a eitt h\u00fasal\u00e1n.<\/p><p>Fyri at geva ungum vi\u00f0 skerdum f\u00f8rleika m\u00f8guleika at betra um s\u00ednar l\u00edvsumst\u00f8\u00f0ur, eiga vit at broyta skipanina, so at hesi f\u00e1a m\u00f8guleika at koma \u00far einari annars trongari f\u00edggjarligari framt\u00ed\u00f0, vi\u00f0 at geva teimum r\u00e6tt til s\u00e1ttm\u00e1lal\u00f8n. Ta\u00f0 er grundleggjandi skeivt, at f\u00f3lk, i\u00f0 frammanundan hava avbj\u00f3\u00f0ingar, skulu revsast f\u00edggjarliga fyri at \u00fatb\u00fagva seg, vegna tann mismun samgongan innf\u00f8rdi.<\/p><p>\u00a0<\/p><p>Terji Beder<\/p><p>valevni fyri Javna\u00f0arflokkin<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00a0\u201c\u00datb\u00fagving er ein \u00edl\u00f8ga\u201d ver\u00f0ur ofta tiki\u00f0 til, b\u00e6\u00f0i hj\u00e1 landinum og hj\u00e1 t\u00ed, sum tekur hana. Tann, i\u00f0 nemur s\u00e6r \u00fatb\u00fagving, v\u00e6ntast vi\u00f0 henni at v\u00ed\u00f0ka um s\u00edtt f\u00edggjarliga r\u00e1sar\u00fam. T\u00f3 er hettar ikki galdandi, um f\u00f3lk vi\u00f0 skerdum f\u00f8rleika, fara [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1075,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_eb_attr":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1074","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1074","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1074"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1074\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1082,"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1074\/revisions\/1082"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1075"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1074"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1074"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/beder.fo\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1074"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}